Spille i arbeidstiden

Noen jobber er hektiske hele tiden, andre er stille og man sitter og nærmest venter på at noe skal skje.
Det kan være fordeler med begge type jobber, men i dag tenkte jeg å fokusere på den sistnevnte.

For hva gjør man da?


Man leser nyhetene fra forskjellige nettaviser, kanskje leser en artikkel om et spennende tema eller to, men dette kan umulig fylle dagene. Kanskje man henger på Facebøk, Google + eller lignende sosiale medier, men det er ikke alle arbeidsplasser som synes godt om det.
Da, må man finne på noe annet.

Av og til, blir det til at jeg setter meg ned og skriver litt for bloggen, men noen ganger kan det være vanskelig å finne inspirasjon når hverdagen er kjedelig og byr på lite impulser.

Da blir det gjerne til at man spiller nettspill for å få dagen til å gå.

Det siste året har jeg spilt Forge Of Empire, men etterhvert som man kommer videre i spillet er det ikke lengre nødvendig å sjekke kontoen ofte, så lenge du logger inn 2 - 3 ganger dagen.

Forge Of Empire er ett online strategispill, hvor man bygger et "Empire" og utvilker det gjennom historiske tidsepoker. Spillet starter i Steinalderen, og man bruker "Forgepoints" for å utvikle seg videre til Bronsealderen, Jernalderen, Middlealderen og så videre helt frem til "Fremtiden".
"Forgepoints" fornyes med ett poeng hver time, så da skjonner man raskt at her er det mikrobetalinger.
Selv har jeg ikke gjort mikrobetalinger i spillet, og kan ikke si at det er verdt prisen. Ting tar tid, men det er heller ikke noe å stresse med.


En liten stund spilte jeg også ImperiaOnline. 

Imperiaonline er også et online strategispill, her går det ut på å bygge byer og krige med andre spillere samt gifte bort deler av kongefamilien for å skape allianser. Krigingen er en stor del av spillet og hvor man kan forlate Forge Of Empire i flere timer uten å logge inn er Imperiaionline bygget på at du skal ha vinduet oppe hele tiden slik at du kan unnamanuvrere fiender.
Også dette spillet har mikrobetalinger og det å spille uten disse mikrobetalingene var vanskelig i lengden, noe som var grunnen til at jeg forlot spillet.



De siste dagene har jeg spilt et spill som heter Slither.io  den er en variant av klassikeren Snake. Her spiller man en liten slange som plukker opp fargedotter på skjermen for å bli storre, og kan krasje inn i andre slanger for å så spise dem.
Det er ingen vinner i spillet, foruten en topp10 liste over de lengste slangene akkurat der og da.
Alle mot alle. Jeg har ikke sette noe til mikrobetalinger i Slither.io.

Jeg har en mistake om at PewDiePie sikkert har spilt dette nylig, for det har blitt snakkis i det siste rundt spillet og en kollega av meg fortalte meg at mannen hennes spilte dette på jobb også...



Spiller du spill på nett mens du sitter på jobb?
Hva spiller du?

Dina spiller CastleCrashers

Et annet spill jeg har spilt litt i det siste er CastleCrashers.
Spillet får du tak på fra Steam, Xbox Live, eller Playstation Network. Det koster £ 9.99,- via Steam.

I Castle Crashers spiller man riddere som skal redde prinsessene som har blitt kidnappet av store stygge monstere.

Bildet er lånt fra castlecrashers.com, og viser første bossen man møter i spillet.

Settingen er satt i middelalderen, men her og der treffer man på bygninger med blikkmetall dører og lignende.
Så ikke helt tro til sin setting, men det gjør ikke så mye. Spillet har artig musikk som flyter fint til handlingen på skjermen. En del morsomme innslag for de litt yngre, hører også med.
Om du leter etter et spill å spille med barna dine er dette definitivt er slik spill. Spillet støtter opp til 4 spillere lokalt, men man kan også spille over nett sammen.

Underveis i spillet velger man egne stats, plukker opp nye våpen her og der, og ikke minst får seg dyrevenner. Hvert dyr gir deg en unik bonus i spillet. Noen øker hastigheten din i vann, andre gir deg ekstra helsepoeng ( kommer å forer deg med epler/burgere etc).

Jeg har faktisk vært borte i dette spillet tidligere, da det var ute i beta et år tilbake. Jeg var veldig fornøyd med å få spilt dette igjen, og storkoser meg med spillet.
Spillet har sin egen Castlepedia (link) , om man skulle treffe på problemer underveis, og trenger tips.

RPG-utfordring The Society Of Dreamers på 1 time

"Can we try and play "The Society of Dreamers" in just one hour?" Bright shining eyes looks at me. Wondering. There is a curiosity in the group, a hope. "Anything is possible with a little imagination" I say.

Mnemosites

Det var sånn det begynte. I spillet The Society Of Dreamers av Matthijs Holter, står det at spillet kan spilles på 4 + timer. Her stod jeg ovenfor en unik sjangse til å spille på en time. Jeg kunne ikke unngå å ta utfordringen.
Det ble kanskje ikke helt slik Holter tenkte at det skulle spilles, men gøy hadde vi det.

En nærmest magisk spilling, en intens opplevelse.

"My single most intense roleplaying experience this year", sa en av spillerene.
Så hva gjorde vi? Nå skal jeg fortelle deg.


 Først delte jeg ut lapper, hvor vi alle sammen skrev ned to navn, og yrke/professjon. Lappene ble samlet på midten av bordet, og vi trakk en lapp hver. Dette ble karakterene våre.

Karakterer:
Dr.Grunfeld - German Psychiatrist
Klara De Flour - Teacher
Easter - Surgeon
Emma Thornton - Mercenary Soldier
Bill Hansen - Nurse

Etter at karakterene var delt ut, og før jeg hadde fortalt dem hvordan vi spiller spillet, definert tidsepoke eller hvor vi er, stod vi i ring rundt bordet vår og jeg ønsket alle sammen velkommen til "the Society Of Dreamers" "For å beskytte sirkelen mot onde ånder klapper vi hendene våre sammen mot hver hjørne av rommet", sier jeg med klar sermoniell stemme. Vi klapper om hver hjørne og setter oss ned på stolene våre.

Deretter utforsket vi karakterene våre og kikket litt på barndommen deres.
"Vi er alle samlet her i dag, fordi vi har opplevd noe spesielt i livet vårt, noe uforklarlig. Noe du kanskje ikke tenkte på akkurat der og da, men som senere har hengt ved deg. En opplevelse, fra du var liten. Hvem ønsker å begynne å fortelle?"

Dr.Grunfeld starter.
Han var 5 år gammel, og var på telttur med familien. Han hadde sovnet ved en stein, og da han våknet var han helt alene. Skogen var stille, ingen fugler, ingen foreldre.

Solen skinte ikke lenger, og det var mørkt. Grunfeld forsetter innover skogen, og det er nesten som om skogen spiller en marsj for han. 

En takt han senere kommer til å forbinde med krig. Marsjen de spilte da soldatene gikk i kamp, takten av føttene deres som tramper sanden ned. 

Grunfeld kommer til en liten klaring i skogen, og der kan han se en rød figur på himmelen, nesten som en måne. 

Synet av sigden får han til å føle seg trygg på et vis. At han ikke er helt alene. Rundt han forsetter marsjen å gå. Tam-Tam Tam-Tam Tam-Tam.

Gjennom fortellingen kommer de andre spillerene med spørsmål, ber han forklare hvordan det føles, hva som skjer, kommer med ledende spørsmål. Det falt helt naturlig, uten veiledning. Det bare skjedde. Fantastisk.

Jeg tenker at dette kan vi forsette med, og ser ingen grunn til å hoppe ut av immersjonen, og snakke regler.

Easter forteller oss at hun/han er redd for kjæresten sin, at hun har oppført seg rart i det siste, at hun savner den hun pleide å være.  En dag mens de satt på sengekanten, på soverommet deres, følte Easter at det var noe som klorte ham/henne bak øyeeplet. Som et katteklor på baksiden av øyet sitt. hun skriker ut, men det er som om kjæresten ikke enser det. Skriket kommer aldri helt ut. Det er et stille skrik. 

Easter snur seg anklagende på kjæresten sin. Det er som å kikke på en annen person. En fremmed.

Emma Thornton forteller om livet ditt som "Mercenary Soldier". Blodet som dekker hendene mine, og lukten av brent blod. Vi gjør det for saken. Saken er så viktig at vi forsetter å kjempe for den. Er så dypt i blod allerede, det er ingen vei ut. Jeg ser kniven i mine egne hender, men jeg vet ikke hvordan jeg endte opp med den.

Vi holder alle sammen hender, former en sirkel. Støtter hverandre gjennom fortellingene og historiene. Jeg ser på medspillerene mine at dette gir effekt, noen av dem har lukkede øyne, en annen stirret tomt ut i luften, en tåre som samler seg i øyekroken.

Turen kommer til karakteren min, Bill Hansen, sykepleieren.  Scenen min blir mer eller mindre satt av mine medspillere.

Det er tåke mellom meg og bevisstheten, jeg klarer ikke helt å få fatt på minnet jeg trenger å fortelle. 

Easter: Fortell om den gangen du bestemte deg for å bli sykepleier. Da du var ute å løp i parken. Du reddet en gutt, gjorde du ikke?

Jo ... det var sensommer, senere på kvelden enn det som fornuftig var, men jeg trengte en løpetur. Jeg jogget gjennom parken, da jeg kom over en gutt som var angrepet av en hund, den hadde klor gutten kraftig, og det var blod overalt. Så varmt, så utrolig mye. Overalt. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre.

Easter: Men du holdt hendene dine over såret, og reddet han. Hender det at du forsatt har problemer med det minnet?

Ja, det var så mye blod. Noen ganger føles det som om jeg forsatt har blod på fingrene mine. Det er seigt, litt som karamell. Lukten ligger tungt i klærene mine. Den vil ikke bort. Jeg finner stadig vekk blod under neglene mine, og jeg vasket det franatisk bort. Helt besatt av renslighet, og renselse. 

Klara De Flour forteller oss om lillesøsteren hennes som døde da hun var svært ung. Hun mistenker at broren hennes hadde noe med det å gjøre, men kan ikke si noe med sikkerhet. Han kom i begravelsen hennes, men holdt seg for seg selv. Han hørte ikke til der. Han har alltid vært et vanskelig barn, forteller hun. 

Hun var alltid fasinert over månefasene som liten og hadde en plansje over stadiene på rommet sitt, tiltross for fasinasjonen over himmelfenomener valgte hun å bli klasseforstander og engelsklærer. Jeg hadde rett og slett ikke et hode for vitenskap, sier hun selv.

En av elevene i klassen hennes minner henne veldig om bror hennes, og hun må stadig vekk sende gutten til rektors rom.

Jeg tror han har problemer hjemme, det er så vanskelig for han forstyrrer de andre elevene som faktisk følger med. Jeg ser meg nødt til å sende han til rektors kontor. Jeg har fullstendig gitt opp å lære han noen ting. Så fort han svarer i en frekk tone, eller rekker opp hånden, sender jeg han rett til kontoret til rektor. Jeg orker bare ikke. Han minner meg for mye om søska mine. Han har denne ene siden av seg som er så vakker, hvor hans hele vesen er som å se søsteren min. Han sitter under treet i skolegården og leser bøker. Holder seg litt for seg selv. Han har problemer med å få venner. Det skjønner jeg veldig godt. Han er en umulius i klasserommet. Han skrifter fullstendig. Blir som storebroren min. Brekker blyanter, og lager bare bråk. Er ikke håp for sånne som han. 

Bill Hansen forteller. Jeg løper, og løper. Det er en ball forran meg, muligens et garnnøste (?) Jeg klarer ikke å ta det igjen. Løper så for jeg bare klarer, men når det aldri. Løper så fort at det verker i kroppen, leddene mine er slitne, men jeg forsetter likevel. Nøstet kommer til en kant, og den faller ned, ut av synet mitt. Jeg løper til kanten, men når jeg kommer dit kan jeg ikke se den lengre. Borte.

Klare De Flour: Hopp etter den.

Jeg hopper etter ballen, jeg faller ned. Det gir ikke mye mening, men det er som om jeg faller gjennom forskjellige virkeligheter, forskjellige plan. Som et stort tårn med en verden pr. etasje. Jeg faller og faller. Vet ikke hvilken verden jeg skal stoppe i. Ser ikke ballen noe sted. Nøstet er borte. 

Jeg faller sakte. 

Jeg kikker opp, mot toppen av tårnet jeg befinner meg i. Der oppe, kan jeg se himmelen. Månen er en skarp sigd. 



Men hva vil Mnemosittene oss? Jeg kikker rundt i rommet. Sakte åpner de øyene sine, vender tilbake fra drømmene. 
Dr.Grunfeld: Jeg føler meg alltid trygg når jeg ser den, så kanskje de ikke er onde?
Easter: Symbolet ligner mye på en halv sirkel. Kanskje den har noe med samhold å gjøre?
Emma Thornton: At vi må holde samme tiltross for vanskelighetene i livet vårt. Selv om ting er vanskelig noen ganger, så er enkelte ting her i livet verdt å kjempe for. Hun lener seg over og kysser Easter. Easter: Jeg har savnet deg så utrolig mye kjære. Jeg har savnet deg kjempe masse.
Emma Thornton: Jeg beklager. Jeg er tilbake nå. Skal ikke forlate deg igjen. 
Klare De Flour: Kanskje de vil at vi skal prøve å være bedre versjoner av oss selv? Kanskje de forsøker å sende oss en beskjed?  ... jeg tror jeg skal forsøke å hjelpe gutten i klassen min. Jeg føler det er oppdraget mitt. 
Bill Hansen: Det høres ut som vi alle har mye å gjøre. Tusen takk for at dere kom til dette møte i Society of Dreamers. La oss alle lukke øyene våre. 

Imagine there's a light shining above your head. You can close your eyes if you want. In the center of our circle, there's a shining ball, a globe full of colours, creatures and dreams. Imagine a spoke, like the spoke of a wheel, going from the light above your head to the ball in the center. The spoke is made of white light.We are all connected to the center. Imagine everybody else's lights, and the spoke connecting them to the shining ball. Keep that image for a while.Now, I'm going to count down from ten to one. On one, open your eyes. 

For hver nummer jeg teller forsvinner lyset som binder oss sammen. Først lyset som går fra oss til midten, så lyset over hodet ditt, og til slutt. lyset i midten av bordet.

10

9

8

7

6

5

4

3

2

1

0 ... Du kan nå åpne øyene dine.

Dere har nå spilt Drømmerenes selskap. Takk for at du kom.



La meg legge til, her helt på slutten. Samlingen av tekster, og utdrag er tatt helt etter min hukommelse, og den inneholder ikke alt som ble sagt under spillingen, men snarere utdrag. Høydepunktene. Dette for å gi deg en viss ide om hvordan spillingen var.

Birmingham Expo 2013

Da jeg ankom Birmingham Exp 2013 var det ingen tvil. Det som virkelig står i høysetet her er miniatyrer. Meter på meter var dekket av miniatyrer, og nærmest hele første etasjen på Hilton Birmingham Metropole, var booket for dette. Håndmalte figurer på rekke, klare for kamp. Håpefulle gutter og menn, som satser på at akkurat De kan dra hjem med diplomet i år. I enden av rommet sitter det en enslig mann i 40 årene, på bordet hans står det 4 diplomer. Dette er mannen de må klare å slå. Dette er MESTEREN. 

"Oh, she has a camera!". Bekymrede blikk snur seg mot meg. Beklager svarer jeg, og legger bort kameraet, dere havnet ikke på bildet.

Jeg går videre til rollespillavdelingen. Det er ikke mange av dem, men her og der finner dem. Bortgjemt i kroker, med smilende fjes, som gjerne diskuterer spillsystemer, og rollespill teknikker med deg.

Age of Arthur bruker Fate -systemet. Kjøpes på Drivethrough-rpg.

Franske rollespillskapere har gått fullstendig Goth, og skrevet Les Ombres d' Esteren.

Det som distraherte mest var noe helt annet, ikke spillene, eller miniatyrene. Det var menneskene. Rettere sagt, de som var utkledd. Stormtroopers.

Stormtrooper and I.

"Hvis du ankommer i en Tardis får du gratis inngangsbilleter", stod det i brosjyren jeg fikk. 

ser ut til at de tok med seg en Dalek også.

Tilfeldige bilder av andre ting som var å se på expo-en.

Adventurgame.

Av-art av Ticket to Ride... (?)

Forstod aldri helt hva de holdt på med, men kult var det.

Turnering i Talisman

Quest based miniatyr spill.

Bee-hive. 

Jeg avsluttet kvelden med å spille Society of Dreamers av Matthijs Holter, pitchet ZombiePorno og et par andre NørwegianStyle spill for dem. Vi snakket løst om andre cons som kommer, og fikk et par epostadresser og invitasjoner til events som kommer senere i år. Alt i alt, en utrolig kul dag.

Oslo Winter Games

Oslo Winter Games holdes denne helgen: Lørdag 6. februar fra 12-18 og søndag 7. februar fra 11-18.
Er du litt nyskjerrig på brettspill? Har du tenkt litt på å spille mer enn bare ludo og Monopol? Vil du vite hva mer som finnes der ute?
Ta deg en tur i helgen.

Wergelandsveien 29
Oslo



For mer info og program klikk deg inn på denne siden... her..

Vis større kart

Spill: Oil Boom

Oilboom!

Lagd av Per Erik Olsen og Nicolaj Borch

Gitt ut av Mamba Games

---

Nå sitter jeg på leiligheten til svigers på Hovden.
Vi fant et spill vi kunne spille sammen, hele gjengen.
Spillet heter Oilboom, ved første øyekast ser det ut som en Monopol klone.
Man havner på "gater" ( selskaper), og kjøper og bygger ut med rigger eller oljetanker, lik Monopolens hus og hytter.
Når man begynner spiller mottar alle 200 millioner oljedollar, med disse skal du gjøre gode investeringer, og vise at DU er den beste oljebaronen, har du et finansgeni i deg?
Test deg selv med dette spillet.

Når man da har kjøpt et selskap kan man børs notere selskapet, og handle aksjer. Det er denne biten som gjør det VELDIG forskjellig fra vanlig Monopol.

Dette er et spill for typiske ikke-gamer familier.

Sans for finans og børs er en god ide.

"Sjangsekortene" her kalt Markedsplassen gir en randomiseringseffekt som gjør at man skaper en variasjon i spillet, lik den en ekte børs kunne skapt for selskaper.

Om du er mer ute etter et spill som handler om oljeindustrien så kan du ta en titt på Giganten, skapt av Wilko Manz, du kan lese mer om Giganten på BoardGameGeek

http://www.boardgamegeek.com/boardgame/59/giganten

---

..og nå lurer dere sikkert på hva jeg syns om spillet?

Hehe

Det var et spill som passet veldig bra til de andre jeg spilte med, ikke helt min greie.

Chore Wars

Lurt på hvordan du kan få dine medboende til å bidra til husvasken og andre oppgaver i huset?

Gjør det om til en lek, og la poengene representere; ukepenger, hvem som betaler ølen på neste husfest osv..

http://www.chorewars.com

Jeg og en del venner har testet dette ut i 6 mnd snart, og det funker veldig bra, en ny måte å tenke på husarbeid på.

Men nå må jeg løpe å ta ut søpla før de andre står opp, for da får jeg XP for det!