Spille i arbeidstiden

Noen jobber er hektiske hele tiden, andre er stille og man sitter og nærmest venter på at noe skal skje.
Det kan være fordeler med begge type jobber, men i dag tenkte jeg å fokusere på den sistnevnte.

For hva gjør man da?


Man leser nyhetene fra forskjellige nettaviser, kanskje leser en artikkel om et spennende tema eller to, men dette kan umulig fylle dagene. Kanskje man henger på Facebøk, Google + eller lignende sosiale medier, men det er ikke alle arbeidsplasser som synes godt om det.
Da, må man finne på noe annet.

Av og til, blir det til at jeg setter meg ned og skriver litt for bloggen, men noen ganger kan det være vanskelig å finne inspirasjon når hverdagen er kjedelig og byr på lite impulser.

Da blir det gjerne til at man spiller nettspill for å få dagen til å gå.

Det siste året har jeg spilt Forge Of Empire, men etterhvert som man kommer videre i spillet er det ikke lengre nødvendig å sjekke kontoen ofte, så lenge du logger inn 2 - 3 ganger dagen.

Forge Of Empire er ett online strategispill, hvor man bygger et "Empire" og utvilker det gjennom historiske tidsepoker. Spillet starter i Steinalderen, og man bruker "Forgepoints" for å utvikle seg videre til Bronsealderen, Jernalderen, Middlealderen og så videre helt frem til "Fremtiden".
"Forgepoints" fornyes med ett poeng hver time, så da skjonner man raskt at her er det mikrobetalinger.
Selv har jeg ikke gjort mikrobetalinger i spillet, og kan ikke si at det er verdt prisen. Ting tar tid, men det er heller ikke noe å stresse med.


En liten stund spilte jeg også ImperiaOnline. 

Imperiaonline er også et online strategispill, her går det ut på å bygge byer og krige med andre spillere samt gifte bort deler av kongefamilien for å skape allianser. Krigingen er en stor del av spillet og hvor man kan forlate Forge Of Empire i flere timer uten å logge inn er Imperiaionline bygget på at du skal ha vinduet oppe hele tiden slik at du kan unnamanuvrere fiender.
Også dette spillet har mikrobetalinger og det å spille uten disse mikrobetalingene var vanskelig i lengden, noe som var grunnen til at jeg forlot spillet.



De siste dagene har jeg spilt et spill som heter Slither.io  den er en variant av klassikeren Snake. Her spiller man en liten slange som plukker opp fargedotter på skjermen for å bli storre, og kan krasje inn i andre slanger for å så spise dem.
Det er ingen vinner i spillet, foruten en topp10 liste over de lengste slangene akkurat der og da.
Alle mot alle. Jeg har ikke sette noe til mikrobetalinger i Slither.io.

Jeg har en mistake om at PewDiePie sikkert har spilt dette nylig, for det har blitt snakkis i det siste rundt spillet og en kollega av meg fortalte meg at mannen hennes spilte dette på jobb også...



Spiller du spill på nett mens du sitter på jobb?
Hva spiller du?

Birmingham Expo 2013

Da jeg ankom Birmingham Exp 2013 var det ingen tvil. Det som virkelig står i høysetet her er miniatyrer. Meter på meter var dekket av miniatyrer, og nærmest hele første etasjen på Hilton Birmingham Metropole, var booket for dette. Håndmalte figurer på rekke, klare for kamp. Håpefulle gutter og menn, som satser på at akkurat De kan dra hjem med diplomet i år. I enden av rommet sitter det en enslig mann i 40 årene, på bordet hans står det 4 diplomer. Dette er mannen de må klare å slå. Dette er MESTEREN. 

"Oh, she has a camera!". Bekymrede blikk snur seg mot meg. Beklager svarer jeg, og legger bort kameraet, dere havnet ikke på bildet.

Jeg går videre til rollespillavdelingen. Det er ikke mange av dem, men her og der finner dem. Bortgjemt i kroker, med smilende fjes, som gjerne diskuterer spillsystemer, og rollespill teknikker med deg.

Age of Arthur bruker Fate -systemet. Kjøpes på Drivethrough-rpg.

Franske rollespillskapere har gått fullstendig Goth, og skrevet Les Ombres d' Esteren.

Det som distraherte mest var noe helt annet, ikke spillene, eller miniatyrene. Det var menneskene. Rettere sagt, de som var utkledd. Stormtroopers.

Stormtrooper and I.

"Hvis du ankommer i en Tardis får du gratis inngangsbilleter", stod det i brosjyren jeg fikk. 

ser ut til at de tok med seg en Dalek også.

Tilfeldige bilder av andre ting som var å se på expo-en.

Adventurgame.

Av-art av Ticket to Ride... (?)

Forstod aldri helt hva de holdt på med, men kult var det.

Turnering i Talisman

Quest based miniatyr spill.

Bee-hive. 

Jeg avsluttet kvelden med å spille Society of Dreamers av Matthijs Holter, pitchet ZombiePorno og et par andre NørwegianStyle spill for dem. Vi snakket løst om andre cons som kommer, og fikk et par epostadresser og invitasjoner til events som kommer senere i år. Alt i alt, en utrolig kul dag.

Den sosiale utfordringen - spilleverden

Vit at jeg med denne posten mener å komme frem til noe essensielt, men jeg vet ikke helt hva det er jeg skal finne ut av. Den trenger å bli skrevet først.

Jeg heter Dina, og jeg spiller World Of Warcraft, er kanskje det første jeg må etablere. Jeg har spilt i 7-8 år, hadde en liten pause på litt over halvåret 4 år tilbake. Bortsett fra det, har spillet vært der, på hele reisen. Alle de årene. Jeg har logget på; med venner, med fremmede, delt gleder og sorger.
De som ikke var venner fra før av, vel de ble man gjerne venner med.

Da jeg begynte å spille, spilte jeg med en kjæreste, vi bodde sammen, og spilte med hans venner. Det var en liten koslig gjeng. Fant sjeldent på noe med andre vi ikke kjente. Det var bare oss. På en måte.

Senere. Ja, etter at forholdet tok slutt og jeg begynte å spille med den nye kjæresten min, begynte jeg å spille med andre, nye mennesker. Men det var først etter at nevnt kjærest begynte å spille andre spill, at jeg aktivt søkte World Of Warcraft. Som mitt eget. Jeg ble guildleder for en koslig gjeng med spillere. Mange av oss holder sammen forsatt, 3-4 år senere. Andre, har sluttet å spille, flyttet server eller lignende.
Akkurat som i den "virkelige" verden. Noen venner er for livet.

Denne gruppen med mennesker ble viktig for meg, i min hverdag. Jeg gledet meg til å logge på skjermen og snakke med dem igjen. Vi brukte mye tid på planlegging av ting å gjøre sammen, oppdage nye aspekt med spillet. Gjøre nye ting, og gamle ting. Venner.
Noen ganger kommer det folk som ikke liker den "overvennlige" holdningen til andre spillere, og ødelegger morroa vår. Vi har sett mye. Internett troll er i MMO'er også.
Movers and Makers.

I fjor skrev jeg en post om at jeg skulle besøke en gjeng av dem jeg spiller med. Lite visste jeg da, at den turen kom til å forandre livet mitt. Det å se menneskene du har tilbringt så mange timer sammen med, styrker gjerne vennskapsbåndet. Knytter oss tettere sammen.

Da jeg noen få uker etter besøket fikk høre at guildlederen for Darcbrotherhood var på sykehuset, var jeg der så godt jeg kunne, støttet mennesker som logget på, snakket med dem. To uker senere døde hun.
34 år gammel. Nydelig dame, med en 2 åring. Mannen hennes spilte også. De hadde møttes gjennom spillet en del år tidligere. Bestemte seg for å treffes, og gift ble de.

Guildet tok nyhetene veldig hardt.

Hvordan skaper man plass for sorg i en MMO?
Hva er den beste måten å håndtere andre menneskers sorg, når ditt eneste medium er skjermen/ spillet og stemmen/ ventrilo ?

Det ble vanskelig for oss alle.

Jeg pakket sakene mine og reise tilbake til England for å støtte dem i den vanskelige tiden som ville komme.
I dag... Sitter her forsatt.

Sakte men sikkert leges sårene. Det felles forsatt tårer her i hus. Det kan være alt fra en sang på radioen, til det å se en gitt gjenstand i spillet.
Minner Med Henne.
Av Henne.

Sist uke samlet vi sammen en gruppe av spillerene, vennegjengen som har holdt sammen lengst. "De første" "Grunnleggerene" Plutselige tårer, ett ølglass reist i hennes minne. Historiene. Alltid historiene.

De fleste i guildet har flyttet karakterene sine til andre guild. De fleste, fordi de ønsker å gå videre, forsette livene sine. Stemningen ble noe deprimerende. Jeg skjønner dem godt.
Men.
Jeg blir. Jeg holder armene ut, klar til å ta imot, om noen trenger å gråte, snakke eller bare for stillheten, nærværet. Jeg er her.

Det er denne sosiale utfordringen da, Folk må ikke glemme at de andre karakterene, også er mennesker.

Kjønnsforskjeller på sosiale medier

NRK skrev denne artikkelen den ble delt med meg på G+ av John Holme, men kommentaren: Samarbeidsdemokartiet, bruken av #sosialemedier til å ytre dine meninger.

Men, kvinneandelen sliter i bruk av Sosiale Medier, sier forsker
Google + Norge tok vi opp diskusjonen, og her er mine tanker omkring dette.


Denne artikkelen åpner for to typer diskusjoner:
1. 1-9--90 hypotesen
2. Kvinners bruk av sosiale medier ( eller mangelen på sådan)

Mine tanker rundt temaet.
I artikkelen står det:
" Utviklingen er likevel tvetydig. Selv om sosiale medier utvider tilgangen til å delta i debatt, er det også slik at de som bruker Facebook til rent tidsfordriv, er de med lav utdannelse og lav inntekt."

Videre står det:
"De mest ivrige nettdebattantene uttrykker en gjennomgående systemkritisk holdning som øker med antallet arenaer de diskuterer på. Særlig markerer de seg med lavere tillit til regjeringen, politiet og forvaltningen."

Det slår meg at dette er en gruppe jeg ikke er interessert i å diskutere med, Spesielt ikke hvis diskusjonen skal omhandle politikk og samfunnsspørsmål.
Det er fryktelig dårlig gjort av meg, egentlig. Men det er eliten i meg som kveiler seg. Hvis jeg skal først gjøre bryet å delta i en debatt så bør den ha en viss kvalitet. Spesielt på sosiale medier. Jeg har rett og slett ikke "tid". Ideen om at "jeg" og mine meninger er verdt mer.

Men jeg ser også at det er snakk om "usikkerheten". Den lille stemmer som sier at mine meninger og argumenter ikke er "gode" nok. At om de blir testet, kan jeg egentlig forklare hva og hvorfor jeg mener som jeg gjør?

Er gjerne med på debatter, men ønsker dem i det lukkede rom. Dermed kan jeg kontrollere deltakerne, føle meg frem. Være trygg.

+Bente Kalsnes påpekte at "eks. bruker flere menn enn kvinner Twitter i Norge, men det er jevnt når det gjelder bruk av FB. Ang. "Kvinner utvikler også i mindre grad nye nettverk gjennom sosiale medier." så antar jeg at det handler om at tall viser at kvinner i større grad vedlikeholder eksisterende nettverk, mens menn i noe større grad bygger nye nettverk i sosiale medier."

Og jeg forstår det. Det tok lengre tid å overtale mine kvinnelige venner til å lage profil på G+, enn det var med mine mannlige venner. At det sitter dypere i oss kvinner, dette med å bygge opp et sosialt nettverk på nytt, på enda en plattform. Utsagn som "men jeg kjenner ikke nok folk på G+ til å gidde" er noe jeg har hørt mye av. Eller " jeg må kanskje lage meg en sånn G+ konto, siden du er så aktiv der".
"men vi er jo venner på FB, hvorfor skal jeg være på G+?"
Det er kanskje denne usikkerheten igjen.

Det er jo fryktelig stressende å lage profil, velge profilbilde etc. Enkelte av vennene mine har nok brukt mer tid på det, enn de har brukt på å poste her. At inngangs-kostnaden er større enn nytteverdien de ser av å ta det i bruk?

Så hvorfor faller kvinner bort, eller velger å ta avstand fra debatter, nye sosiale medier?
Jeg ønsker iallefall å finne ut hvordan det hele er satt sammen. Noen andre?



Følg debatten videre på: Google + Norge

Leder blind spillkamerat gjennom World of Warcraft.

Jeg kom nettopp over denne saken på PressFire.
Det fikk meg til å tenke på en sak jeg leste tidligere i år (eller var det i fjor?), om en blind mann som hadde kjørt racerbil. Tror du ikke det er samme mannen!

 Letter to WoWInsider:

My name is Nico and my character is Ignatious on Chamber of Aspects (EU). I'm co-GM/officer in a guild called Die Safe. We are a small (15 to 20 accounts) casual guild whose members like to raid on a couple of nights a week. I'd like to make clear that as a guild we are not hardcore or elitist, and we try to stay out of the realm spotlight as much as possible, so this isn't exactly familiar territory for me.

In our guild, we have a member that raids with us who is completely blind. His name is Ben Shaw, and he currently plays an enhancement shaman called Hexu. Ben used to be a soldier in the British Army and, whilst serving in Iraq, was involved in an incident with a roadside bomb in Basra. As a result of the explosion, Ben suffered multiple shrapnel wounds and had to have both of his eyes surgically removed.

Ben is a strong-willed individual and was not prepared to accept that he could no longer do all the things he previously enjoyed, even if that meant challenging peoples' preconceptions about blindness. Since the incident, he has embarked on numerous activities considered off limits to the visually impaired, some of which have been reportedin the international press.

Everyone does their fair share of relaying information to Ben, but none more so than Davidian, our resident death knight.

Davidian is played by a young Scotsman called Owen, and without him I don't think it would be possible for us to make it work. Owen literally operates as Ben's in-game guide dog -- he's just as hairy as one, too! Our Mumble chat is always filled with details of upcoming dangers and the constant scream of 'Follow me, Ben!' and 'Bloodlust, Ben, Bloodlust!!!!'

Les resten av historien her.

Tilbake i heimen

Jeg er hjemme, og har plassert meg forran datamaskinen min. Jeg har virkelig ikke savnet dette stedet. Ikke i det hele tatt. Jeg har storkost meg på ferie. 

Det ble aldri til at jeg dro til Skottland. Failn fikk besøk av broren sin, som er i Marinen, så de har ikke sett han på en stund. Jeg ble værende i Leominster helt til fredag, og fikk muligheten til å møte enda et guildmedlem; Mr.Sploosh. 

Rincey, guildlederen i " The Darcbrotherhood" var så snill, og huset meg i nesten en hel uke. Mens han var på jobb, gikk jeg ut og oppdaget byen han bor i, jeg fant masse spennende butikker. En av dem hadde ekte Edwardian dresser og kjoler. Elsk! Skulle virkelig hatt med meg masse shopping-penger.

Tilbake til Mr.Sploosh. Han er fra Cardiff, og er utrolig koslig. Vi fant fort felles grunn, da vi  begge har vært å reist en del. Vi hater begge Manchester. Folkene der er uhøflige, brutale, og det ser ut til at det stadig skjer ett eller annet. Nå nylig ble to politimenn drept. en galning som hadde ringt inn selv, og lokket rett og slett politiet dit han var, med den intensjon å drepe dem, sykt.

.. jeg vet at turen min kommer til å ta meg til Manchester.. Jeg skal fly derfra. Satser på at alt går vel.

Jeg og Mr.Sploosh spiser lunsj sammen, og henger i byen til Rincey er ferdig på jobb. Trivselfaktoren er høy, og når Rincey er tilbake tar vi et par øl sammen, og følger Mr.Sploosh tilbake til togstasjonen. 

Jeg og Rincey tar et par ekstra øl, mens vi spiser middag sammen på en restaurant kalt " the ducking stool". 

Resten av uken tilbringer jeg og Rincey med å se på div. filmer, kan nevner bla. "Entrapment", "dungeons and dragons", og "Sweeney Todd", vi får også lvlet opp druiden min til 80, og hans Warrior til 60. Det føles veldig naturlig å sitte der å spille sammen, og vi kommer frem til at vi begge er akkurat som vi trodde den andre var. 

Snart 1 år siden jeg ble kjent med gjengen. 

WoW: Guild meet-up

I skrivende stund er jeg i Leominster, UK.

Jeg kom hit på lørdag, og blir nok til i morgen/over i morgen. 

Du undrer kanskje på hva jeg gjør her?

Jeg besøker mennesker jeg kjenner gjennom World Of Warcraft. 

Reisen min begynte to helger siden, da jeg tok flyet til Aarhus i Danmark, for å besøke en gruppe medlemmer fra "The Darcbrotherhood". Her møtte jeg flere medlemmer fra raidgruppen vår, en som hadde reist fra Skottland og en fra England, samt to fra Danmark. 

Vi tilbringte hele helgen sammen, og var bla. i Djurs Sommerland, og en dyrepark. 

På søndagen tok jeg, skotten og briten fly til London sammen. Jeg dro videre til Huntingdon, og de dro hjem. 

I Huntingdon besøkte jeg Ghanima, som dere kanskje minnes fra bursdagsfyrverkeriet i Stormwind. ( film på Youtube). Vi lvlet litt karakterer, og shoppet, og kikket på "Det regner kjøttboller" Vi tilbringte et par dager sammen før turen tok meg videre til neste stopp;

Taunton.

I Taunton møtte jeg en koselig famile fra mitt guild; "The Dominion Of Elites". Cyiana, moren, og Praxia, datteren i huset. Vi baket småkaker sammen, og tok en turisttur til Cheddar og spiste ost, og kikket på lagringen/modningsprosessen til Cheddar ostene.Vi fikk også smakt på lokal Cider, fra Cheddar området. 

Det ble også tid til film-titting, og lvling av karaterer også her. 

Og nå, er jeg i Leominster. En søt liten by, og hyggelige mennesker. Vi har testet utelivet på en lørdag, raidet i Firelands fyllesyk, og vi har laget pannekaker til frokost. 

Nå sitter jeg her, og det er mandag, føler på tanken om at ferien snart er over. Det er litt trist, for jeg har møtt så mange fantastisk mennesker, men de vil alltid være her. Spillet vi har sammen har bringt meg på en fantastisk reise gjennom Wales og England. Steder jeg ellers aldri ville sett. For det, er jeg takknemlig. 

Men før jeg skal hjem, skal jeg innom Edinburgh, i Skottland, der skal jeg ta flyet hjemover, og møte Failn fra " S H A D O W S". Jeg gleder meg. 

Etter dette, er det tilbake til hverdagen.

Sommerspillet 2011

SOMMERSPILLET 2011

Hei alle unge eventyrere!

Det er fremdeles noen ledige plasser igjen på Sommerspillet 2011. Vi har en fin blanding av deltagere, både alders og kjønnsmessig. Men vi vil gjerne ha full gruppe, så nå ber vi alle som sitter på gjerdet om å melde seg. Og vi ber dere sende denne mailen videre til alle som kan tenkes å være interessert. Dere som allerede har meldt dere, må gjerne invitere med venner på dette eventyret! Vi ønsker å fylle deltagergruppa innen mandag 16.mai.

Her følger litt info om spillet, rammene for uka, og lederne.

SOMMERSPILLET 2011

- søndag 14.august til lørdag 20.august

- 30 unge rollespillere mellom 10 og 16 år

- Blåhaug speiderhytte ved Sandbakken, i Østmarka

- voksne, dyktige ledere

- 1000 kroner for hele uka, alt inkludert

SPILLET

Vi vil spille i Kaddan, på grensa til røverlandet Rann. 

I Kaddan forsøker noen flyktninger å etablere et baroni der folk kan leve og ha det godt. Men det er mange farer som truer et lite og sårbart baroni. Røverne i Rann kan sikkert tenke seg å angripe, for å finne enkel plyndring. Svartorket kan komme ridende på sine kjempestore kampøgler. Hekser og beist, og palmiske fanatikere fra andre siden av Askehavet, kan true det unge baroniet også ...

Det er opp til rollene hvordan dette går. De er ressurs-sterke menn og kvinner som speider i landene rundt Kaddans tårn, beskytter bosettere, og møter de mange farene. Deres mot, kløkt og evne til samarbeid vil bli testet til fulle, i ville og tøffe eventyr som virkelig betyr noe for folkene rundt dem.

Om rollene lykkes er det store muligheter for mer enn å være en tjener i spillet. Et ungt baroni trenger ledere, både fordi det vokser og fordi gamle ledere dør ...

ROLLESPILLET FABULA

Vi vil bruke rollespillet Fabula denne uka. Fabula ble gitt ut i 1999, på Cappelen forlag, og er skrevet av lederen for Sommerspillet 2011. Det kreves ingen forkunnskaper om rollespill, eller Fabula, for å bli med. Det eneste som kreves er at du er i alderen 10-16 år, og at du kan snakke, lese og skrive norsk.

Fabula er et "dialogbasert rollespill". Det har en avansert metode for å skape eventyr som er så ville og spennende at alt du har sett på data blekner.  Dette er rollespill slik det virkelig kan være, på sitt beste. Spillerne styrer hovedrollene i eventyret. De er fri til å snakke for rollene og bestemmer selv hva rollene vil gjøre, når de møter utfordringer. Rollenes ord og handlinger påvirker de hva som skjer, men det gjør også ternningen. Vi bruker terninger for å avgjøre konflikter, og de kan gi konsekvenser ingen hadde spådd på forhånd. Der kommer lederne, med sine beskrivelser av hva som skjer videre, og hvordan situasjonen endrer seg, til det bedre, eller verre ... 

Denne formen for samspill er først og fremst kjempegøy! Samtidig stimulerer samspillet sosiale evner, samfunnsforståelse, logikk, tallbehandling, lesing og skriving. Og det gir svært god øving i muntlig kommunikasjon. Og så får vi faktisk brukt oss selv kreativt, noe som stimulerer den viktige fantasimuskelen vi har mellom ørene.

Hva spillere har sagt om Fabula;

- "Jeg har helt hjertebank" - gutt på Vinderen, etter et eventyr med skumle troll, 1998

- "Jess! Jess! Jess!" - ei gruppe jenter etter å ha nedkjempet den kvinnefiendtlige baron Nastil, 2000

-  "Jeg ante ikke at rollespill kunne være så ... sterkt!" - ung kvinne etter krigs-scenario på spillfestivalen Arcon, 2002

- "Tusen takk! Fabula forandret livet mitt! Det har gitt meg så mye ..." - ung mann som har vokst opp med Fabula, 2007

LEDERNE

• Tomas HV Mørkrid (48 år) er initiativtager til og prosjektleder for Sommerspillet 2011. Han er forfatter av rollespillet Fabula (Cappelen, 1999), har vært profesjonell spilleder siden 1995, og har arrangert over 3000 rollespill for barn, ungdom og voksne. Han har arbeidet flere år i barnehage og SFO, men er nå fulltids spilleder og forfatter.
• Katrine Øverlie Svela (21 år) er en erfaren leder i rollespillet Fabula. Hun har vært speiderleder for 10-16 åringer i 4 år, har jobbet 1 år med rusprosjektet KastMasken for ungdom, har 6 års erfaring med barne- og ungdomsteater, og brukt mye av fritida til levende rollespill, impro og teatersport. Hun er student ved universitetet i Oslo.
• Magnar Grønvik Müller (24 år) er en erfaren spilleder, med flere forskjellige rollespill, både klassiske og moderne. Han har ledet barn, ungdom og voksne i rollespill, og vært aktiv i driften av Skedsmokorset Spillforening. Han har også stått bak flere spilleder-seminarer for yngre spilledere. Og han har arbeidet som lærer ved skolene i Oslo gjennom flere år. Han er leder for Fantasiforforbundet.
• Michael B. Esperum (35 år) har 17 års erfaring med rollespill. Han har spilledet både Fabula og andre klassiske rollespill. Han er utdannet lærer, med flere års erfaring fra barneskole og ungdoms-skole. Han har vært skitrener for barn, og aktivitetsleder på flere sommerleire for barn og ungdom.
• Vi jobber med å få tak i en kvinnelig spilleder til, og har flere gode alternativer.

UKEPLAN OG PRAKTISK

Vi samles søndag kveld, hilser, finner soveplass, spiser kvelds og lager roller. 

Alle har med seg klesskift, sovepose og tannbørste. Det er madrasser på hytta, og vi har fylt skapene med mat for alle. Ta med regnjakke og støvler, og ellers ett par gode sko til skogturene. Alt du tar med bør få plass i en liten tursekk. Mobiler og GameBoy's og annen elektronikk er ikke tillatt. 

Mandag morgen er det opp tidlig, spise og starte spillingen. Slik blir det hver dag hele uka; morgenspilling, skogtur, kvelds-spilling, og tidlig i seng. 

Alle deltagere har kjøkkentjeneste en dag, og alle er ansvarlige for at hytta holdes ryddig hele tida. Vi kommer til å lage vår egen mat, og spillingene blir vår egen underholdning. På fredagen avslutter vi uka med en fest, for å feire spillet vi har gjennomført, og muligens for å spille ut hvordan rollene våre feirer at de lykkes (om de lykkes ...).

Lørdag morgen spiser vi frokost, snakker litt om uka, vasker oss ut av huset, og tar farvel. 

PÅMELDING

Du kan melde deg på ved å sende en mail til prosjektleder Tomas (se nedenfor). Husk å få med dette:

- Foresattes navn:

- Adresse:

- Telefon:

- Mobil:

- Deltagerens navn:

- Alder:

Vi skal gjøre vårt beste for at Sommerspillet 2011 blir helt uforglemmelig! Du er velkommen til å bli med! Om du lurer på noe er det bare å ringe eller maile prosjektleder Tomas.

Vennlig hilsen

Tomas HV Mørkrid

- mob: 948 22 038

- mail: tomas@fabula.no

www.fabula.no

WoW - Bursdagsfeiring

Hei WoW-nerds der ute. Eller kanskje du lurer på hva World of Warcraft er noe bra?

I går hadde en jeg spiller World of Warcraft med, bursdag. Han fylte 44 år, og satt hjemme med sin kjære og spilte WoW. Ikke gjorde han noe annerledes enn alle de andre dagene han spilte WoW heller, og jeg og kjæresten hans hadde veldig lyst til å gjøre noe spesielt.  Og Spesielt ble det.

Jeg gjør ingenting halvveis. I fjor fortalte jeg dere om Rat Features, guildet som er spesialister i å lage kule firework-shows. Jeg løp bort til lederen u guildet, Failn, og spurte om de kunne finne på noe gøy. Vi avtalte å holde feiringen i Cathedral Square, i Stormwind på Darkmoon Faire serveren ( hvor vi spiller).  Mens alt ble gjort klart løp vi noen mount-runs med bursdagsbarnet, jeg fikk meg Black Drake på enda en karakter :)

Så bare veien tilbake til Stormwind. Der satte jeg opp et picnic-sett fra "Love is in the Air" - World event. Kjæresteparet koste seg, mens jeg relogget og gjorde de siste forbredelsene. Bursdagsbarnet aner forsatt ingenting.  Så braker det løst. Det skrives i guildchat at alle må komme til Cathedral square ( ingen sier hvorfor). Bursdagsbarnet blir selvsagt nyskjerrig og vi går med på å gå bort å titte.

Det møtes vi av et hav av smokeflares, det er farger overalt.

Jeg spør de om å lande på trappene, for det er noe vi vil vise han. Vi forteller han, at alt dette er hans bursdagsgave. At alle disse menneskene har samlet seg for å feire hans bursdag. At vi bryr oss om han, og at vi anser han som en god venn. Tårene triller på bursdagsbarnet og man hører at han er virkelig rørt over denne utrolig flotte gaven vi har gitt.

For hva gir du til et mennesker du ikke har møtt i virkeligheten, kun snakket med over Skype/ventrilo, spilt med i over et halvt år. Hva er vel bedre enn en opplevelse de aldri kommer til å glemme.

På bunnen finner du en filmsnutt som The Rat Features laget til oss. Tusen hjertelig takk Failn, JPhy, all of you.

Ja, nå er det snart påske, og det betyr en ting. TG!!

Ja, det er kanskje noen av dere som skal på TG i år?

Hyperion, organisasjonen jeg jobber i, finner dere i chill-zone med masse gøy spill og kanskje noen tips om bedre kosthold, om du begynner å føle deg litt vel trøtt.. :)

Jeg kom over denne bloggen om TG, tror ikke jeg kunne sagt det bedre selv.

Desverre kommer dere ikke til å finne meg på TG, da jeg skal på en ukes ferie med Guildet mitt i World of Warcraft. :) Jeg gleder meg sykt mye, og når jeg kommer tilbake skal jeg skrive om hvordan det gikk.



Til dere på TG, HAVE FUN!!!

WoW: Tiden for "max"-perfeksjon, tanker om server-mentalitet

Patch 4.3 kom ut for noen få dager siden. Dette gjør at server-mentaliteten dreier seg mye om End Game content.

Med server-mentalitet mener jeg at aktiviteten du ser på serverene er fokusert på gearing. De "min-max-er" karakterene sine, for å bruke en terminologi fra rollespill verden. Man regner ut nøyaktig hvor mye styrke man må ha, for å være "perfekt", nøyaktig hvor mye av de andre "statsene" man må ha, for å bli best. Ja for bare best er bra nok, ikke noe under. Og det finnes nok av blogger, forum og andre sider hvor man finner ut av dette. Enkelte, som Elite Jerks, kommer med lange utregninger for hvorfor "statsene" bør være nøyaktig det de sier. Andre bare sier at dette er LOVEN.

Blizzard fortalte for en tid tilbake at den neste Expansionen blir Mist of Pandaren (MoP), datoen er ikke satt, men Blizzard sier at 4.3 er siste patch før den kommer. Med tanke på hvor lenge en patch lever nå til dags, vil dette kunne bety at før sommeren, sitter vi alle å spiller MoP. Så vi har en vag "dead-line", innen dette bør vi ha "gearet" oss opp til 390-410 itemlvl. Vært med på raids, kjempet mot Deathwing (noen har allerede tatt han i 10 mans grupper, men blir en stund til de kan på Heroic) , fått fine "achivements", titler, og mye annet. Ja kanskje til og med nådd cap på gull. Hvem vet.

Spennende ser det ut, alt dette. Fremtiden i spillet.

Mye er forandret, vil WoW holde seg til den samme kundemassen, eller vil dette forandre Hvem som sitter forran skjermen. For spillerne blir eldre, men spillet ser ut til å forsatt ha samme målgruppe. Hvordan vil dette bli videre? Skal spillet forsøke å holde spillerne sine, og vokse med dem, eller rekrutterer de nye inn, og blir i den sammen målgruppen.

Siden Cataclysm, har jeg lagt merke til hvor mange yngre spillere som er der. Stadig vekk møter man en jente eller gutt i 11-12 års alderen som spiller. Har de alltid vært der, og ble kun synligere nå, som de nærmer seg puberteten og tør å snakke? Eller er de nykommere.. Har snakket med en del av dem, disse små barna som spiller. Foreldre med liten tid, stram økonomi, fra UK, er gjerne historien man får, og de har ofte spilt like lenge som meg.

Men nå sporer jeg av.

End content.

Jeg har vært gjennom alle dungeonene som var nye i 4.3, vanskelig er de ikke, men spennende. Man hører mer av historien til Nattalvene, noe jeg syns er spennende. Emerald Dream er en fortelling jeg stadig gleder meg til å høre mer av. I en av dungeonene møter man henne også, riktig nok bare et skyggebilde av henne, men like så, hun er der. Det kribler i meg, og gleder meg til å teste raidsene, for å finne ut mer av historien.

Med en server-mentalitet som driver oss alle fremover, som nærmest krever at vi alle har vært gjennom samtlige raids før MoP, ser jeg på det som trolig, at innen den tid, er vi alle gearet for det. Ikke bare HardCore spillerene( dog, de er nok gearet for det innen jul..), men alle av oss.

Selv er jeg leder for et RP/social guild, og selv vi, føler at vi må jobbe litt hardere for å geare oss, få høyt nok Ilvl til å delta. Det er slike ting, som gjør at enkelte servere er mer suksessfulle enn andre. Noen servere har dette usynlige presset på seg hele tiden. Det får folk til å "server-change" dit, eller bort derfra. For å bli med i gjengen, eller flykte fra stresset. Har sett det før, og ser det skje stadig vekk.. De offisielle WoW-forumene skriver ofte om det, noen elsker det, noen hater det, men sånn er det vel med alt.

Hva tenker dere?

Dominion Of Elites 6th year anniversary - All Welcome

Greetings ladies and gentlemens.

You are herby invited to The Dominion Of Elites 6th year anniversary celebrations 24 th of November.
There will be held a beach party in Tanaris at 21:00 ((server time)), and we hope as many as you can come. We will serve food and something to drink, throughout the night.

With greetings from the guildleader Maloya and her Consularis.

WoW: You give PUG's a bad name (YT)

Nylig fikk guildiet vårt et nytt medlem, og det er jo spennende det.
Siden guildet vårt raider, så er gear en viktig diskusjon. Den nye guildiesen vår, hadde full PVP, og bare 1/3 del PVE gear, noe som gjør det vanskelig for oss, å se gjennom fingrene på den lille regelen vi har.

"max 1 PVP-gear item, when PVE-ing with us."

Han har stabil dps, men hadde han ikke hatt alt det elendige PVP gearet, hadde han vært mye bedre, og han ville hatt ikke bare en stabil dps, men en dps til å stole på.

Vi møtte han, da guildiet mitt ble spurt om å fylle opp noen plasser på et guildrun. De gjorde FL Trash run, noe som burde vært enkelt i seg selv.. men etter 30 min, stod vi igjen med at gruppen bestod kun av guildiet mitt.

Sånne mennesker gir PUGs et dårlig navn.

WoW: Day Of The Dead

Det er " Day of the Dead" i dag og i morgen, i World of Warcraft. World-event dagen har en achivement, og det er å finne Catrina, som du ser på bildet, og dance med henne.

Eventen har en egen "cooking" oppskrift " Bread of The Dead", og man kan kjøpe lys til gravplasser som gir +4 i spirit, og en maske, lik de man får under halloween, bare denne er av en hodeskalle. Med andre ord, ikke i nærheten lik den man får av " undeads" under halloween.

I tillegg kan man kjøpe seg for et par sølv, en bukett, lik den Catrin holder i hånden. Med den aktivert kan du se spøkelsene som vandrer rundt.

Kos dere!

Luna park Quiz - Oslo

Ja, i dag er det tirsdag, og lurer du på hva du skal bruke dagen på, er kanskje Luna Park stedet å gå til.

Har hørt rykter om at du finner quiz der hver tirsdag. Så leter du etter en unnskyldning for å drikke øl midt i uken, eller vil samle vennegjengen for noe sosialt, er dette virkelig stedet å dra til.

Tror de har en FB side et sted. 

Kanskje vi ses?

WoW:Armai Bear -eventen

Noen ganger gjør serveren min, merkelige ting, vi ikke hadde trodd.
Det stod en fyr med sin Armai Bear i Stormwind, ved en tilfeldighet havnet en annen fyr ved siden av, med sin Armai Bear, og dette utviklet seg til å bli en helt tilfeldig "happening".















Jeg lovet dem at jeg skulle skrive navnet deres på bloggen min.

På disse bildene finner du:

Psycho - The Doombunnies

Jayjay - Slayer of realm

Histrolt - Forsaken Soldier

Katoteros - The Dominion Of Elites

Sòl - Oh Snap

Gerond - Darcbrotherhood

Avorus - We are Family

Nurkan - EXILES

..blandt annet.

WoW: fyrverkerishow Stormwind

Det er ikke ofte det skjer virkelig store ting, i byene. Men forgje uke, ble jeg informert om at Rat Features guildet (som jeg har skrevet om tidligere) atter en gang skulle ha et stort fyrverkeri show i Stormwind.

De er legendariske. De er utrolig flinke til å skape de perfekte showene.

Det starter i det så, men røykbomber, og fyrverkeri som hopper på bakken. Så begynner de smått å skyte større fyrverkeri, til det hele eksploderer av farger, lys og musikk. For en herlighet.

Failn er GuildLederen i Rat Features, og jeg har i etterkant snakket en del med henne. Hun er en utrolig koselig jente.

- Flotte kjoler har hun også.



Her ser dere at showet nettopp har begynt. Det strømmer på med folk, og alle venter i spenning.

Rat Features er nå blitt lvl 20, og har eksistert i ca. 8 mnd. I følge ryktene, skal de lage et nytt show, når de blir lvl 21.