fredag 11. desember 2009

Spilltestet - Last Train Out Of Warsaw


Da har jeg fått spilltestet Last Train Out of Warsaw, som jeg har snakket om nå en stund.

Holter skulle være spilleder, en del bekjente fra Rollespill.net (n4f) forumet kom med.
Det ble en kveld spekket med morro, alvor og frustrasjon.

Mer om Arcipelago, spillet til Matthijs Holter som har skapt systemet Last Train Out of Warsaw er basert på.. finner du herhttp://norwegianstyle.wordpress.com/2007/12/06/archipelago/


Matthijs Holter om  "Last Train Out Of Warsaw".
 Last Train out of Warsaw er en spillvariant av hans Arcipelago

matthijs sin avatar   "Last Train Out Of Warsaw", er skrevet av Jason Morningstar
 - mannen bak både tøysespill som "Drowning & Falling" (hvor man hele tiden enten drukner eller faller), og seriøse spill som "Grey Ranks" (om barnesoldater i Warsawa-opprøret). 

Miljø
I "Last Train" er spillerne på et tog fullt av gull - det siste toget som slipper ut av Polen i 2. verdenskrig. Det er kaos, spenning, frykt og forferdelser. Får de gullet over grensen til Romania? Eller vil soldater eller banditter ta det før de kommer fram?


System
Spillet foregår over ti scener, med ferdiglagde roller og tildels tilfeldige hendelser. Rollene har en slags skjebner, i form av ting alle andre lurer på - og vet - om rollen. 

Spillreglene er en variant av Archipelago II, noe jeg selvsagt syns er veldig spennende. Så nå har jeg lest og laminert, klippet og limt, og er klar for spilling!

Antall spillere
Det anbefales 6 spillere, men kan visstnok spilles med 2-8 spillere.


Holter har skrevet om hva han syns om spillet http://story-games.com/forums/comments.php?DiscussionID=11093


Oppsummering:
La meg først si at dette er et typisk "rail-road" spill. som har faste rammer man skal følge.
GM har en rolle som overhodet, regel-forteller og hjelp underveis. hver runde la han opp en del rammer vi skulle følge.
Han beskrev noe omgivelser. Det virket på meg som om spilleder hadde lite å gjøre.

Jeg koste meg, sånn egentlig liker jeg ikke spill som blir veldig.. "say yes", men det hjelper her, hvor man kan stoppe opp, trekke kort, i situasjoner hvor man ellers ville kastet terninger. Litt som i Itras By, velger man kort for å få ting til å skje, eller om man ønsker å se om noe funker/blir som man vil.. til dette har man to kortbunker; sjebnekort og resolusjonskort.
Så om ting ikke blir slik jeg vil, og har sett for meg, så kan jeg i allefall forsøke å gjøre noe med det.. det gjør tapet lettere å ta.
Litt som i en krangel, hvor en som er deg nære sier noe smart noe om den andres stå sted, og man ser det i nytt lys, funker kortene på en slik måte at de gir deg svar på en handling.. funket det, eller funket det ikke.. men ikke bare det, men man får også en slikt aperitiff, noe annet relatert eller urelatert til det du/dere forsøkte på skjer også, på en positiv eller negativ måte.
Det er det som gjør dette spillet så kult.

"rail-roadingen" funket i dette tilfelle på en positiv, så vel som negativ måte. Det kule var at vi kom et steg nærmere målet nå vi hadde hatt en runde og alle spillerne hadde hatt en scene. Vi fikk en fast ramme som gjorde det litt tryggere å starte spillet. Det negative er jo at den gjengen jeg spilte med en veldig opplærte, om jeg kan si det, i frispilling, og hippirier innen rollespill, så vi følte vi manglet noe ekstra krydder for å elske det. 

Jeg tror det hadde vært kult å gitt dette til noen som vanligvis ikke spiller hippirollespill og liknende "say yes"-spill.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hva tenker du?