lørdag 3. desember 2011

WoW: Tiden for "max"-perfeksjon, tanker om server-mentalitet

Patch 4.3 kom ut for noen få dager siden. Dette gjør at server-mentaliteten dreier seg mye om End Game content.

Med server-mentalitet mener jeg at aktiviteten du ser på serverene er fokusert på gearing. De "min-max-er" karakterene sine, for å bruke en terminologi fra rollespill verden. Man regner ut nøyaktig hvor mye styrke man må ha, for å være "perfekt", nøyaktig hvor mye av de andre "statsene" man må ha, for å bli best. Ja for bare best er bra nok, ikke noe under. Og det finnes nok av blogger, forum og andre sider hvor man finner ut av dette. Enkelte, som Elite Jerks, kommer med lange utregninger for hvorfor "statsene" bør være nøyaktig det de sier. Andre bare sier at dette er LOVEN.

Blizzard fortalte for en tid tilbake at den neste Expansionen blir Mist of Pandaren (MoP), datoen er ikke satt, men Blizzard sier at 4.3 er siste patch før den kommer. Med tanke på hvor lenge en patch lever nå til dags, vil dette kunne bety at før sommeren, sitter vi alle å spiller MoP. Så vi har en vag "dead-line", innen dette bør vi ha "gearet" oss opp til 390-410 itemlvl. Vært med på raids, kjempet mot Deathwing (noen har allerede tatt han i 10 mans grupper, men blir en stund til de kan på Heroic) , fått fine "achivements", titler, og mye annet. Ja kanskje til og med nådd cap på gull. Hvem vet.

Spennende ser det ut, alt dette. Fremtiden i spillet.

Mye er forandret, vil WoW holde seg til den samme kundemassen, eller vil dette forandre Hvem som sitter forran skjermen. For spillerne blir eldre, men spillet ser ut til å forsatt ha samme målgruppe. Hvordan vil dette bli videre? Skal spillet forsøke å holde spillerne sine, og vokse med dem, eller rekrutterer de nye inn, og blir i den sammen målgruppen.

Siden Cataclysm, har jeg lagt merke til hvor mange yngre spillere som er der. Stadig vekk møter man en jente eller gutt i 11-12 års alderen som spiller. Har de alltid vært der, og ble kun synligere nå, som de nærmer seg puberteten og tør å snakke? Eller er de nykommere.. Har snakket med en del av dem, disse små barna som spiller. Foreldre med liten tid, stram økonomi, fra UK, er gjerne historien man får, og de har ofte spilt like lenge som meg.

Men nå sporer jeg av.

End content.

Jeg har vært gjennom alle dungeonene som var nye i 4.3, vanskelig er de ikke, men spennende. Man hører mer av historien til Nattalvene, noe jeg syns er spennende. Emerald Dream er en fortelling jeg stadig gleder meg til å høre mer av. I en av dungeonene møter man henne også, riktig nok bare et skyggebilde av henne, men like så, hun er der. Det kribler i meg, og gleder meg til å teste raidsene, for å finne ut mer av historien.

Med en server-mentalitet som driver oss alle fremover, som nærmest krever at vi alle har vært gjennom samtlige raids før MoP, ser jeg på det som trolig, at innen den tid, er vi alle gearet for det. Ikke bare HardCore spillerene( dog, de er nok gearet for det innen jul..), men alle av oss.

Selv er jeg leder for et RP/social guild, og selv vi, føler at vi må jobbe litt hardere for å geare oss, få høyt nok Ilvl til å delta. Det er slike ting, som gjør at enkelte servere er mer suksessfulle enn andre. Noen servere har dette usynlige presset på seg hele tiden. Det får folk til å "server-change" dit, eller bort derfra. For å bli med i gjengen, eller flykte fra stresset. Har sett det før, og ser det skje stadig vekk.. De offisielle WoW-forumene skriver ofte om det, noen elsker det, noen hater det, men sånn er det vel med alt.

Hva tenker dere?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hva tenker du?